Ingjald Nissen
I tidsskriftet Grundskyld, nr. 8, 1928

Denne store bok (Oslo 1924-27) foreligger nu avsluttet, og dermed er en side ved denne dikters og tenkers arbeide endelig kommet til sin ret: nemlig hans arbeide med de sosiale spørsmål. Man får av dagboken et sterkt indtryk av, hvilken stor plass alle disse ting har optat i hans liv, og hvilket skarpt og klart syn han hadde på politiske og sosiale ting. De store begavelser er jo gjerne allsidige begavelser, selv om de ikke netop er produktiv på flere felter. Det er rart at se, hvorledes så mange av de betydeligste diktere netop har hat interesse for grundskylden og for den georgistiske beskatningsmåte. – Dette system, som nu efter mange års intens kritik står like urokket, og nu endelig er på vei inn i universiteterne. Så mange av de store diktere har set styrken ved det og sluttet sig til det verdensomspennende, lidenskapelig bevegede ånder som Leo Tolstoy, klare og rolige personligheler som Tyskeren Gustav Frensen.

Man føler, når man leser Garborgs dagbok, at han med sin innerste sjel beriger ved disse ting. De beveger ham momentant, og det er gribende at se, hvorledes ethvert politisk nederlag for disse ideer, enhver misforståelse av dem ute blandt folk, sårer og uroer ham.
For grundskyldbevegelsens historie i Norge og Danmark er dagboken av den største betydning. Her finnes beretninger om møter i »Laget for Grundverdibeskatning«, om tidsskriftet »Rettfærd«, om det store arbeide, som er utført av mænd som S. Wielgolaski og Jorg. E. Moller og mange flere.

De danske forbindelser har spillet en ganske avgjørende rolle.
Korrespondancen med de danske forkjempere for grundskylden, S. Berthelsen og andre, er ført gjennem mange år og optar stadig Garborgs tanker. Dr. Severin Christensens verk fylder ham med den største begeistring. Han tror helt på »Retsstaten«s grundtanker og kjemper for dem ved enhver anledning. Hans tro på dem bryter frem i hans øvrige korrespondence. I et brev til Jørgen Bukdahl skriver han, at den søken tilbake til selvstendighet, de unge nu kjemper for, kan bli mulig gjennem retsstaten.
Dagboken er et levende dokument om en levende ånd, om en ånd, som arbeider sig frem på de yterste forpostlinier.